Common land
Åpner fredag 5. november kl. 18.00 – 20.30 i Visningsrommet USF.
Vises t.o.m. søndag 14. november 2021.
Åpningstider: Mandag – fredag kl. 12.00 – 18.00 (torsdag til kl 20.00).
Lørdag kl. 12.00 – 18.00.
Søndag kl. 12.00 – 17.00.
Lørdag 13. november: Finissage fra kl. 17.00 med Robert Carter.
Gratis adgang.
FINISSAGE/FILM PREVIEW/OPEN DISCUSSION
Saturday 13 December kl. 16:00
On the penultimate day of Laura Gaiger’s exhibition ‘Common Land’, friend and fellow artist Robert Carter will present a rough cut of an unfinished film, which features Gaiger working on the project currently on show at USF Visningsrommet. The screening (30 mins) will be followed by an informal conversation between the artists and audience.
The film follows Carter on the move in rural parts of the UK and Norway this Summer. Taking the form of a mooch (defined as an instance of loitering in a bored or listless manner), Carter uses the camera as a tool to position himself within his friend’s lives at a moment of extreme restlessness.
Robert Carter is an artist and writer from Manchester living in Norway. He graduated with an MFA from the Bergen Art Academy in 2020. From 2016-2018 he was an Associate Artist of the Liverpool Biennial. Prior to this, a member of the School of the Damned (Class of 2016). He is currently editor-in-chief at the Dental Advice Bureau.
—
“The straight line of conventional narrative is too often an elevated freeway permitting no unplanned encounters or necessary detours. It is not how our thoughts travel, nor does it allow us to map the whole world rather than one streamlined trajectory across it.” – Rebecca Solnit, Storming the Gates of Paradise
In densely populated oil paintings, alternative histories of the landscape are explored. In one painting there are ravers and pilgrims communing in ancient rites, in others underground cities of fungal growth and rhizomes, struggling bodies engaged in the fight for the commons, and lacerated hillsides predated on by picks and ploughs. These paintings are driven by a desire for new ways of representing the land, not as empty space, as the binary opposite of ourselves, but as being made by and maker of the people.
The image of the land has often been weaponised in service of nationalism, both in the UK and here in Norway. Images of the landscape are reflected back upon it as its ideal state, and the land itself begins to be shaped in the image of an idea, a perfect static nature that is wholly invented. Landscape doesn’t show its past easily.
How do you read a landscape? How do you look beyond the ideas of nature and wilderness to find the webs of humanness that go deep and far under the soil?
Staying in Leveld, a picture village, a kulturlandskap, in the early summer, I made myself a ridiculous tent. I painted it with motifs of abandoned farm equipment, old irrigation stuff and redundant ploughs. Hay bales painted in protest with unhappy faces. I took it to the woods and suspended it in the trees. It got sticky with pine sap and needles, and moths stuck to it. I slept in the woods for many nights, and as the weeks passed from May to June the flies changed and increased in number. I looked out for the day the mayflies would appear, but it wasn’t like back home. They didn’t appear all at once and drop dead the next day. It was slower here. Still, by late June, the river bend was choked with life and the forest was dense with insects and spiderwebs. It got so that the flies made me crazy.
The tent was supposed to make me feel more like a part of the landscape. To tease out my tangled thoughts about home and Norway and this village, and how we write our history on the land.
—-
Laura Gaiger makes paintings and installations to explore the image of the landscape and its role in politics and culture. She received a BA(Hons) in Painting and Printmaking from The Glasgow School of Art in 2016, and a Masters in Fine Art from The University of Bergen in 2020. She has received several scholarships and exhibited in group shows across the UK, and in Spain, New York and Bergen.
Gaiger has worked at The University of Bergen as a Universitetslektor in the Painting department and is currently a Research Assistant. She works in several art education projects in Norway including Den Kulturell Skolesekken, and in late 2021 is working with
climate scientists from NORCE/Bjerknes Centre on an interdisciplinary project and exhibition at Grieghallen.
“Common Land” at USF Visningsrommet is her second solo exhibition since completing her Master in Fine Art.
NORWEGIAN
I tett befolkede oljemalerier blir landskapets alternative historie utforsket.
I ett bilde ser vi ravere og pilegrimer som samler seg i forhistoriske ritualer, i andre bilder ser vi underjordiske byer av sopp og røtter, kjempende kropper i kamp for allmenningen, og istykkerrevne åssider utnyttet av hakker og ploger.
Drivkraften bak bildene er et ønske om nye måter å representere landskap; ikke som i et tomt rom, som det motsatte av oss, men som skapt av oss og landskapet som skaperen av folk.
Forestillingen om landskap har ofte blitt brukt som våpen til tjeneste for nasjonalisme, både i Storbritannia og i Norge. Avbildningene av landskapet reflekteres tilbake på det som en idealtilstand, og landskapet i seg selv begynner å formes i forestillingen om en idé, en perfekt statisk tilstand av hellig opphav. Landskapet avslører ikke sin fortid så lett.
Hvordan leser man et landskap? Hvordan kan du se bak idéene om natur og villmark for å finne nettet av menneskelighet som går dypt og langt ned i jorden?
Da jeg oppholdt meg i Leveld, en glansbilde-landsby, i et kulturlandskap, tidlig om sommeren, lagde jeg et latterlig telt. Jeg malte motiver av forlatte jordbruksredskaper, gamle vanningssystemer og overflødige ploger på det. Høystakker ble malt med triste fjes, som en protest. Jeg tok det ut i skogen og hang det opp i trærne. Det ble klissete med sevje og barnåler, og møll festet seg til det.
Jeg sov i skogen i mange netter, og etter som ukene gikk fra mai til juni, forandret fluene seg og økte i antall. Jeg så frem til den dagen døgnfluene ville dukke opp, men det var ikke som hjemme. De kom ikke alle på en gang, og døde neste dag. Det skjedde saktere her. Seint i juni var elvebredden proppfull av liv og det var tett i tett med insekter og edderkoppnett i skogen. Det ble sånn at fluene gjorde meg sprø.
Meningen med teltet var at det skulle få meg til å føle meg som en del av landskapet. Det skulle lokke de flokete tankene om hjemme og Norge og denne landsbyen ut av meg, sammen med måten vi skriver vår historie om landskapet.
—
Laura Gaiger skaper malerier og installasjoner for å undersøke forestillingen av landskapet og dets rolle i politikk og kultur. Hun ble uteksaminert som bachelor, med tillegg, i maleri og grafisk trykk fra Glasgow School of Art i 2016, og som master i kunst fra Universitetet i Bergen i 2020. Hun har mottatt flere stipender og deltatt i gruppeutstillinger i Storbritannia, Spania, New York og Bergen.
Gaiger har arbeidet på Universitetet i Bergen som lektor på avdeling for maleri og er for tiden forskningsassistent. Hun deltar i flere kunstutdanningsprosjekter i Norge, inkludert Den kulturelle skolesekken. På slutten av året 2021 arbeider hun med klimaforskere fra NORCE/Bjerknessenteret på et tverrfaglig prosjekt og utstilling i Grieghallen.
«Common Land» i USF Visningsrommet er hennes andre separatutstilling etter at hun ble uteksaminert som master i kunst.
The production of this exhibition is supported by Bergen Kommune and Kulturrådet.
Laura Gaiger website.