SARA-MARIE MCGARRIGHAN

USYNLIGE HENDER, SYNLIGE SPOR

2. – 11. oktober 2026

Velkommen til utstillingsåpning
fredag 2. oktober kl. 18 – 21.

Vises t.o.m. søndag 11. oktober.

Åpningstider: Tirsdag – søndag kl. 12 – 17.
Torsdag langåpent kl. 12 – 20.
Mandag lukket.

I mine vevde tekstiler starter arbeidet med materialene. Valget av tråder, tekstiler og små detaljer er utgangspunktet for hver vev. Jeg søker materialer som bærer med seg en historie. Arvete tekstiler, gamle knapper, rester av tekstilindustrien og ting som noen har tatt vare på «i tilfelle».

Jeg arbeider med teknikken dobbeltvev, hvor flere lag av vevd stoff bygges opp og sammenflettes. Lagene gir mulighet for dybde, bevegelse og forandring.

Ved å arbeide med forside, bakside og et mellomliggende lag undersøker jeg også forholdet mellom det synlige og det skjulte. Mellomlagene kan være både fylte rom og tomrom.

Når veven klippes av vevstolen, avsluttes ikke arbeidet. En ny prosess begynner.

Vevnadene kan klippes opp, åpnes, formes og manipuleres videre. Det som først var et flatt vevd tekstil, kan utvikle seg til et tredimensjonalt og skulpturelt verk. Jeg arbeider intuitivt og direkte, og lar materialene være med på å bestemme veien videre.

Den langsomme prosessen gir rom for å føle meg frem og la tankene flyte.

Jeg bruker både egne tidligere arbeider og tekstiler jeg har arvet. Når gamle vevnader, stoffbiter og andre tekstiler klippes opp og veves inn på nytt, oppstår forbindelser mellom fortid og nåtid (jeg opplever det som en form for samarbeid med mine forfedre og med håndverkstradisjonene de var en del av.)

De arvede materialene har allerede levd et liv. Spor etter bruk, slitasje, tid og tidligere sammenhenger blir en del av det nye verket. Hver tekstilbit bærer med seg en historie, og gjennom mine bearbeidinger ønsker jeg ikke å viske ut denne historien, men å føre den videre inn i en ny sammenheng. Materialene forteller en historie sammen med meg.

Fargen er en viktig del av denne prosessen. Jeg finner farger gjennom minner, steder, stemninger og opplevelser rundt meg. Noen fargekombinasjoner kommer fra noe jeg har sett, andre fra noe jeg bærer med meg.

Jeg er særlig opptatt av fargene i de gamle tekstilene og garnene – nyanser som er bleket, falmet eller på andre måter forandret gjennom tid og bruk. Disse fargene bærer med seg spor av det som har vært. Jeg arbeider med å fremheve og forsterke dem, samtidig som jeg setter dem sammen med nye farger og lar nye forbindelser oppstå.

Tematikken i arbeidene springer ut fra egne erfaringer og minner, men også fra en mer filosofisk refleksjon over verden og vår plass i den.

Jeg undersøker hvordan fortid og nåtid kan eksistere samtidig, hvordan minner kan lagres i materialer, og hvordan noe gammelt kan få en ny form uten å miste sporene etter det som har vært.

Jeg liker tanken på at også mine arbeider en dag kan inngå i en ny sammenheng. At de kan få et videre liv, bli brukt, forandret eller tolket på nytt av andre. På samme måte som materialene jeg arbeider med har reist gjennom tid og hender, kan også disse tekstilene bli en del av andres historier.

Engelsk:

In my woven textiles, the work starts with the materials. The choice of threads, fabric and small details is the starting point for each weave. I look for materials that have a story. Inherited fabrics, old buttons, remnants of the textile industry and things that someone has kept “just in case”.

I work with the double weave technique, where several layers of woven fabric are built up and intertwined. The layers allow for depth, movement and change. By working with a front, back and an intermediate layer, I also investigate the relationship between the visible and the hidden. The intermediate layers can be both filled and empty spaces.

When the woven textile is cut from the loom, the work does not end there. A new process begins. Fabrics can be cut, opened, shaped and further manipulated. What was once a flat woven textile can develop into a three-dimensional and sculptural work.

I work intuitively and directly, letting the materials help determine the way forward. The slow process gives me room to feel my way forward and let my thoughts flow.

I use both my own previous works, and textiles that I have inherited. When old fabrics, pieces of fabric and other textiles are cut up and rewoven, connections between the past and the present arise. (I experience this as a form of collaboration with my ancestors and with the craft traditions they were a part of.)

The inherited materials have already lived a life. Traces of use, wear, time and previous contexts become part of the new work. Each piece of textile carries a story, and I do not want my work with them to erase this story, but to carry it further into a new context. The materials tell a story together with me.

Colour is an important part of this process. I find colours through memories, places, moods and experiences around me. Some colour combinations come from something I have seen, others from something I carry with me. I am particularly interested in the colours in the old textiles and yarns – shades that have been bleached, faded or otherwise changed by time and use. These colours carry traces of what has been. I work to highlight and enhance them, while at the same time combining them with new colours and allowing new connections to arise.

The themes in my works stem from my own experiences and memories, but also from a more philosophical reflection on the world and our place in it. I investigate how past and present can exist simultaneously, how memories can be stored in materials, and how something old can take on a new form without losing traces of what has been.I like the idea that my works too can one day be part of a new context. That they can have a further life, and be used, changed or reinterpreted by others. In the same way that the materials I work with have travelled through time and people’s hands, these textiles can also continue their journey and become part of someone else’s story.

  • – – –