VISNINGSROMMET USF

Archive – Begynnelsen er enden lik

Begynnelsen
er enden lik

Ragnhild Ohma og
Inga S. Søreide



------------------------
09.04.2010 – 17.05.2010 // Vernissage fredag 09.04.2010 //1900
------------------------

Broken Flowers
Ragnhild Ohma – Broken Flowers

Inga S. Søreide og Ragnhild Ohma har flere samarbeidsutstillinger bak seg. I utstillingen Begynnelsen er enden lik presenterer de maleri og skulptur som viser deres særegne kvaliteter og samtidig hvorfor de velger å lage utstillinger sammen. Det felles berøringspunktet for Søreide og Ohma er et figurativt formspråk. Allikevel er det hos begge kunstnerne en åpenbar interesse for noe menneskelig som både forankrer arbeidene i et eksistensielt rom som er viktigere enn formspråket.

Ragnhild Ohmas malerier har utgangspunkt i fotografier fra slutten av 1800-tallet fram til midten av forrige århundre. Fotografiene er hentet fra en privat sfære, men har på grunn av avstanden i tid tatt til seg noe allment. De kunne tilhørt enhver norsk familiehistorie. Det er i spillet mellom måten historien avleirer seg som felles referanser i det private fotografiet og det egenrådige i Ohmas maleriske uttrykk det menneskelige oppstår. Ansikter viskes delvis ut, spøkelsesaktige menneskefigurer avtegner seg mot en utvisket arkitektur. På mange måter gir Raghild Ohmas malerier synlighet til hvordan minner avlerier seg i mennesket, ikke som fotografiske bilder, men som opplevelser og rester av emosjoner og relasjoner.

soreide-001
Inga S. Søreide – Kveil

Inga S. Søreides skulpturer og malerier bygger opp et metaforisk spill hvor den umiddelbare avstanden mellom maleriene og skulpturene blir et meningsladet og utfordrende rom. Søreides voksskulpturer er både ubehagelig livaktige og ubehagelig livløse. De menneskelige figurene finner ingen ro, de balanserer i en ubekvem posisjon mellom avslappethet og anstrengelse. Maleriene hun viser i utstillingen avløser skulpturenes ubekvemme drømmeaktighet. Motivene i maleriene er hentet fra fotografier av sumpområder i sørstatene i USA, et område som i historisk sammenheng ofte forbindes med undertrykkelse og slaveri. Sumpområdene i Søreides malerier er uten mennesker, men som det ofte er i kunsten representerer fraværet av menneskefiguren noe annet, en menneskelig tilstand. Sumpen representerer, på samme måte som den norske myra, det landskapet hvor mennesket blir sittende fast, i eksistensiell forstand eller helt konkret, fysisk.